Sondeernæring i hjemmet

Sondeernæring i hjemmet

Sondeernæring i hjemmet

    Når du og helsepersonellet har fattet beslutningen om at sondeernæring er det beste for deg eller den du har omsorg for, og du er innforstått med alle fordeler, risikoer, prosedyrer og konsekvenser, starter forberedelsene til behandlingen. 

    Du har sannsynligvis mye å tenke på i denne fasen, f.eks. andre medisinske spørsmål vedrørende behandlingen, familie- og jobbforpliktelser under sykehusoppholdet samt følelsesmessige belastninger. Det er naturlig at man føler seg overveldet, men glem ikke at det vil være hjelp å få når du kommer i gang med sondeernæringen på sykehuset og etter at du har reist hjem. 

    Helsepersonell på sykehuset vil vise deg prosedyren for hvordan sonden legges ned samt utstyret og opplæringen du trenger for å komme i gang. Sammen vil dere finne den beste metoden for sondeernæring for deg eller den du har omsorg for, blant annet administrering, en trinnvis veiledning for sondeernæring og opplæring, helt til du føler du mestrer den nye matsituasjonen. 

    Når du og helsepersonellet har fattet beslutningen om at sondeernæring er det beste for deg eller den du har omsorg for, og du er innforstått med alle fordeler, risikoer, prosedyrer og konsekvenser, starter forberedelsene til behandlingen. 

    Du har sannsynligvis mye å tenke på i denne fasen, f.eks. andre medisinske spørsmål vedrørende behandlingen, familie- og jobbforpliktelser under sykehusoppholdet samt følelsesmessige belastninger. Det er naturlig at man føler seg overveldet, men glem ikke at det vil være hjelp å få når du kommer i gang med sondeernæringen på sykehuset og etter at du har reist hjem. 

    Helsepersonell på sykehuset vil vise deg prosedyren for hvordan sonden legges ned samt utstyret og opplæringen du trenger for å komme i gang. Sammen vil dere finne den beste metoden for sondeernæring for deg eller den du har omsorg for, blant annet administrering, en trinnvis veiledning for sondeernæring og opplæring, helt til du føler du mestrer den nye matsituasjonen. 

    Prosedyren
    1

    Prosedyren

    Før sondeernæring kan startes opp, må sonden plasseres via nesen eller magen. Prosedyren varierer avhengig av om det brukes en nasogastrisk sonde, naso-intestinal sonde, PEG-sonde eller PEJ-sonde.

    Innsetting av PEG-sonde eller PEJ-sonde

    Inngrepet gjøres på operasjonsrommet enten med eller uten narkose og kan utføres på to måter​:

    • Endoskopi

      Gastrostomisonden kan settes inn ved hjelp av et endoskop. Dette kalles perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG). Et endoskop er en lang, smal slange med kamera og lys i enden. Det føres gjennom munnen og svelget og ned i magen. Legen bruker endoskopet til å plassere og fiksere ernæringssonden i magen.
    • Kirurgi

      Sonden kan også plasseres ved kirurgi. Kirurgen vil lage en åpning og føre sonden gjennom huden og inn i magen. Magen sys deretter til rundt sonden.

    Før inngrepet

    Legen vil møte deg og drøfte inngrepet, forklare prosedyren og be deg om å signere et samtykkeskjema. Hvis du skal ha narkose (generell anestesi), kan det hende at en annen lege, anestesilegen, møter deg for å forklare hvordan det gjennomføres. Det blir kanskje tatt blodprøver for å kontrollere at du er i god nok form, og du kan få vite omtrent hvor lenge du skal være på sykehuset etter prosedyren. 
     

    Etter inngrepet

    Hvis du har hatt full narkose, vil du bli tatt tilbake til avdelingen. Da er det vanlig å føle seg litt fortumlet og trøtt, og det kan hende du trenger intravenøst drypp i en dag eller to. Det er imidlertid også mulig at du kan forlate sykehuset etter noen timer. Denne vurderingen gjøres fortløpende av helsepersonell.

    Det kan hende det er litt rødt og blør litt rundt stedet der gastrostomisonden er satt inn, men dette vil avta etter noen dager. Smertestillende kan bli gitt for å dempe eventuelle smerter. Når helsepersonellet er tilfreds med din tilstand, starter ernæringsprosedyren gjennom den nye sonden for aller første gang. Dette kan gjøres samme dag som PEG-sonden er satt inn, eller opptil tre dager etter innsetting. Du blir utskrevet når ernæringsmetoden er veletablert og du har vist at du tåler den. 

     

     

    2

    Utstyr og opplæring

    Pumper, ernæringssett, tilbehør og sprøyter

    Hold pumpen i god stand – ha alltid bruksanvisningen for hånden, og gå gjennom den sammen med sykepleieren din før du reiser hjem fra sykehuset. De fleste bruksanvisninger har også feilsøkingsinformasjon til bruk ved funksjonsfeil eller alarm.

    Når du blir utskrevet fra sykehuset, vil du få med deg ernæringssett og tilbehør for noen dagers forbruk. Ernæringssett og utstyr bestilles fra Behandlingshjelpemidler og sondemat bestilles fra apotek eller bandagist. Det er viktig at du sørger for å bestille flere sett/tilbehør minst én uke før du går tom.


    Sondeernæring

    Ved utskriving fra sykehuset får du en resept som tas med til ditt lokale apotek/bandagist. Det er viktig å huske på å fornye resepten og be om at apoteket/bandagisten bestiller sondemat noen dager før den første forsyningen blir oppbrukt.

    • 1. Sondeernæring

      Flytende næring i en tett beholder, som kobles til et ernæringssett
    • 2. Ernæringssett

      Kobles til den flytende næringen i den ene enden, og en ernæringspumpe i andre enden. Kan også tilføres uten pumpe, via gravitasjon.
    • 3. Dryppkammer

      Hinder at det samler seg luft i settet og i den tilførte næringen.
    • 4. Kassett

      Kobles til pumpen. Kassetten består av flere sensorer, som viser flere ulike parametre som f.eks antall ml tilført, feilmelding som luft og ligende, osv.
    • 5. Medisinport med 3-veis kran

      Brukes for å tilføre væske i mindre mengder via sprøyte. Kan for eksempel være medisiner.
    • 6. Konnektor

      Kobling som sørger for sikkert tilkobling til en sonde.
    • 7. Sprøyte

      Engangssprøyter som brukes for å tilføre medisiner, eller annen flytende væske. Kobles som regel til medisinporten på ernæringssettet (se punkt 5).
    • 8. Pumpe

      Ernæringspumpe som programmeres i forhold til ønsket ernæring. Pumpen pumper næring gjennom ernæringssettet og videre inn i sonden og ned i magesekken.
    • 9. Sondens konnektor

      Kobling som sørger for sikkert tilkobling til ernæringssettet.
    • 10. PEG Sonde eller utskriftbar sonde

      Sonde som er plassert gjennom huden utenpå magen, og direkte inn i magesekken. Sonden holdes på plass av en liten plate på utsiden av magen, og en liten ballong inne i magesekken.
    • 11. Mage

      Magesekken som befinner seg like på innsiden av magen.
    • 12. LEGG TIL i parentes

      Pumpestativ. Brukes til å henge opp og feste sondeernæringen eller annen væske. Finnes både som bordstativ, og et mindre stativ som kan plasseres i ryggsekk.

    3

    Administrering av sondemat og ernæringsplaner

    Din kliniske ernæringsfysiolog vil legge opp en ernæringsplan for deg.  Dette bestemmes ut fra høyde, vekt og andre faktorer, som for eksempel mobilitet. 

    Tre ernæringsmetoder:

    • Kontinuerlig tilførsel:

      Ernæringen gis sakte over flere timer. Dette kan gjøres ved hjelp av en pumpe som regulerer flyten av sondematen. Det kan også gjøres uten pumpen, som en gravitasjonstilførsel som utnytter tyngdekraften til å føre sondematen gjennom ernæringssettet. Dette gir deg ikke direkte kontroll over flyten. Kontinuerlig tilførsel finner sted om dagen, over natten eller ved en kombinasjon av disse. Gravitasjonstilførsel kan imidlertid innebære en risiko for såkalt fri-flyt, noe som kan føre til komplikasjoner. Nutricia anbefaler pumpeassistert administrering da dette gir tryggere tilførsel av sondemat.
    • Tilførsel i bolus (eller doser):

      Ernæringen gis i mindre doser (for eksempel 200 ml), én og én dose, flere ganger om dagen ved hjelp av en pumpe eller sprøyte.
    • Kombinasjon:

      En kombinasjon av disse rutinene kan også velges, alt etter pasientens/pleierens preferanser eller dagsplan. Dette gir pasienten eller pleieren større grad av fleksibilitet. Endringer i ernæringsrutinene må alltid drøftes med legen eller ernæringsfysiolog på forhånd. Din lege/kliniske ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å finne frem til det optimale ernæringsopplegget for deg.

    Ernæringsplan

    Mens du er på sykehuset, kan det være en god idé å snakke med din kliniske ernæringsfysiolog om å lage en ernæringsplan. Dette vil gi deg innsikt i hvordan det kommer til å fungere fra dag til dag. 

    En typisk ernæringsplan kan omfatte:

     

    Trinnvis veiledning for sondeernæring
    4

    Trinnvis veiledning for sondeernæring

    Helsepersonellet på sykehuset vil sørge for at du får god opplæring i hvordan sondeernæring foregår. Vi kan imidlertid alle føle oss overveldet når vi skal lære oss noe helt nytt. Her gir vi deg en anledning til å friske opp minnet og få en oversikt over alle instruksjonene for sondeernæring – trinn for trinn. Du kan også laste ned en veiledning for voksne eller en veiledning for foreldre for enkel utskrift og deling. 

    Før du begynner

    Utstyr du vil trenge​:

    Sørg for god hygiene før du starter med pumpetilførselen:

    1. Vask hendene, og tørk deg med et rent håndkle.

    2. Rengjør alle arbeidsflater.

    3. Samle sammen sondeernæringen og ernæringssettet/sprøyten.

    Før og etter bruk av sonden til mating eller medisinering, må du sørge for å skylle sonden med vann med en 50-60 ml sprøyte for å minimere trykk og volum. Mindre sprøyter kan påføre så stort trykk at det skader sondeveggen. Din kliniske ernæringsfysiolog vil fortelle deg hvor mye vann du trenger for å skylle sonden skikkelig.

    Pumpetilførsel

    Eksempel på nødvendig utstyr for pumpetilførsel​:

    1. Sondeernæring

    2. Ernæringssett

    3. Sprøyte (50-60 ml)

    4. Pumpe

    Ønsker du detaljerte instruksjoner for pumpesettet, finner du en trinnvis veiledning i pumpens instruksjonshefte.

    5

    Medisinering

    Noen pasienter bruker medisiner regelmessig. Kvalifisert helsepersonell vil gi deg veiledning i hvordan medisiner kan administreres også når du bruker ernæringssonde. 

    Når du bruker medisiner:
    Siden ernæringssonden kun er beregnet på tilførsel av væske, bør du be om medisiner i flytende eller oppløselig form snarere enn å knuse og løse opp tabletter. Kontakt alltid reseptutstedende lege og annet ansvarshavende helsepersonell for å finne ut hva som er riktig prosedyre ved administrering av den aktuelle medisinen via sonden. Dette kan variere fra medisin til medisin og fra sonde til sonde.